All posts tagged: studieriutlandet

En hilsen fra yogaskolen

Wow. Hvor skal jeg starte? For de av dere som ikke har fått det med dere befinner jeg meg nå på Krishna Village, en liten time unna Byron Bay, hvor jeg studerer for å bli sertifisert yogalærer. Jeg har kun vært her i seks dager, og det har allerede vært livsendrende. Klisje som det kanskje høres. Jeg må til stadighet klype meg i armen, og til tider kjenner jeg meg så lykkelig og takknemlig at jeg er redd for at brystkassen min skal eksplodere i tusen biter. Det er når man følger magefølelsen sin og sine innerste drømmer at fantastiske ting virkelig begynner å skje. Dette er helt motsatt av karriere og statusjaget som ofte preger storbyer, slik som Sydney hvor jeg bodde før. Her på Krishna Village har det ikke noe å si hvor mye (eller lite) penger du har på bankkontoen din, hvor du kommer fra, hvilken tro du har eller hva etternavnet ditt er. Vi som bor på campen kommer fra alle verdens land med alle verdens interesser, bakgrunner og erfaringer, men …

De små tingene

De små tingene. I dag måtte jeg reise inn til byen for å ta røntgen av lunger, sjekke kroppen for svulster og ta HIV-test. Før en får lov til å oppholde seg i Australia på en permanent basis må man gå igjennom X antall helsesjekker, avhengig av hvilket land man er ifra. Siden jeg allerede var i byen bestemte jeg meg for å virkelig nyte dagen. Spankulere i gatene uten mål og mening, men heller se hva jeg fant på veien. Vi er så utrolig opptatt av tid og destinasjoner at mange av oss glemmer å nyte reisa. Når var du turist i egen by sist? Det er koselig og inspirerende å spankulere på brustein, se på folket, høre gatemusikantene og stikke innom gallerier en kanskje ellers aldri ville besøkt. Jeg besøkte et lite galleri jeg fant i et smug på vei til en av yndlingskafeene mine. Galleriet var i et gammelt bygg med skeive vegger og gnirkende gulv. Gulvet knirket så høyt og skjærende at jeg i et øyeblikk var redd for at jeg …

Not good enough, hey?

– Hva er det du er redd for da, Mari? – Jeg veit ikke… Jeg veit ikke hva det er, jeg vet bare at jeg føler meg engstelig. – Er du redd for å bli avvist? – Nei, det er jeg ikke redd for. – Hva er det da? – Jeg vet ikke.. Jeg tror jeg er mer redd for å bli valgt. – Åh, Mari, er du redd for å ikke være bra nok? Tårene begynner å trille. Vi traff nok spikeren på hodet der. Som jeg har fortalt tidligere er jeg nå ferdig på universitetet og er klar for å ta verden med storm. Det er bare det at å ta verden med storm skal ikke innebærer å føle seg nervøs, engstelig for å ikke være bra nok eller lure på om en har nok kunnskap til å få seg jobb. Igjen og igjen blir vi bombardert med suksesshistorier. Unge millionærer og genier som kan lage en App mens de står på én hånd samtidig som de løser en likning som vil gi …

Hva koster det å studere i utlandet?

Her er det ingen fasit, gitt. Men det jeg kan gjøre er å dele med dere rapporten jeg skrev i anledning bachelorgraden jeg tok i Australia. Teksten under er rett og slett klipt og limt fra rapporten min, men den skulle inneholde nok informasjon til å danne seg et bilde av mine erfaringer som utenlandsstudent og hva kostnadene har vært. Håper den kommer til nytte for de av dere som vurderer å studere i utlandet. Er det noe mer du lurer på er det helt i orden å fyre løs en e-post på mari.westad@hotmail.com. Vær obs på at kostnader varierer fra universitet til universitet og boforhold. Det er ingen ‘one size fits all’ med utenlandsstudier. Introduksjon I november 2012 bestemte jeg meg for å ta høyere utdanning i utlandet. Det var en relativ impulsiv avgjørelse da jeg mistrivdes på min nye arbeidsplass i Trondheim og ønsket å flytte på meg. Litt over to måneder etter avgjørelsen ble tatt, satt jeg på flyet med en enveisbillett til Perth i Australia for å ta en bachelorgrad i …

Knøttliten update fra Australia

Det er helt vilt å tenke på at jeg kun er noen måneder unna å være ferdig med bachelorgraden min. Enn at jeg har bodd i Australia i snart tre år!!? Det er helt snålt av flere grunner: 1. Jeg var aldri interessert i å ta høyere utdanning da jeg var yngre og mente at å klarte opp karrierestigen ved å jobbe meg oppover var veien å gå. 2. Jeg var aldri særlig interessert i å reise til Australia. Jeg syntes Australia så litt kjedelig ut for å være ærlig. Av typen ”been there done that” siden det er så mange nordmenn som studerer her. Dessuten var det langt unna alt og alle. Men her sitter jeg da altså, på mitt siste semester ved universitetet, snakker engelsk som en Gud og er samboer med en surfer. Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke var nære på å gi opp. Herregud hvor mye jeg har jobbet og strevd i løpet av disse tre årene! Haha, nesten litt komisk å se tilbake på alle ”studentsammenbruddene” mine …

Den nakne sannhet om studier i utlandet (fra en fattig trønders perspektiv)

«Jeg har ikke en gang penger til mat» sa jeg til jenta i skranken på studentkontoret på The University of Western Australia, mens tårene trillet. 30 minutter før sjekket jeg bankkontoen min og så at jeg hadde 40 kroner igjen. Førti kroner som skal betale husleie og mat fram til juli. En trenger ikke å være mattegeni for å skjønne at det regnestykket ikke går opp. Jeg synes det er beinhard å studere i utlandet. Det at en må jobbe hardt, hardere enn et norsk studie, er én ting. Noe annet er det hvor mye det sliter på psyken å ikke ha penger. Og da mener jeg å ikke ha penger i det hele tatt. For andre gang i løpet av dette semesteret har jeg måtte spurt foreldrene mine om hjelp. «Det er da bare å ta en jobb«. Ja, hadde jeg studert hjemme i Norge kunne jeg lett hatt en jobb ved siden av studiene. Men på grunn av språkbarrierene, og snittet på universitetet jeg går på, trenger jeg all den tiden jeg har til …