All posts filed under: Brain Dump

Change.

For the last year or so I’ve been feeling quite homesick. After graduating moving to Sydney, I used to explain my year in Sydney by referring to the children’s fiction classic “Heidi” written in the late 1800s, when Heidi was in Frankfurt and felt empty and sad despite having “everything”. She missed the fresh air and her grandfather. I’ve spent a good year wondering how I could feel what I felt when I by looks of it had everything. Frankly, it was quite annoying. I felt like a spoilt brat and told myself to get it together. Tears of anger and confusion kept popping up. No one forced me to move to Australia. I wanted to move to Australia. I wanted to start fresh. New chapter. It didn’t cross my mind that I would ever want to move back. That’s why everything felt so confusing. Even after arriving in Norway two weeks ago I still couldn’t understand why I felt so miserable, until I went outside to chop some wood with my dad. It was …

Tanker i fredagsnatta.

Her er det sent på kveld, men ikke der du er. Det har blitt en stund siden forrige bloggpost. Jeg tenkte det var bedre å sortere tankene i hodet før jeg delte dem på cyberspace, men i dag så må det ut. Terapeutisk skrivning, som det så flott heter. Jeg synes det er vanskelig å velge, jeg. Det siste året har jeg konstant spurt meg selv: ”Skal jeg velge familie og venner i kjente omgivelser eller samboeren min som jeg er så glad i, i varme, men ukjente omgivelser”. For tiden kan jeg ikke ha det i pose og sekk. Jeg kan kun ha enten-eller, med en liten smakebit av det andre. I går da jeg syklet på en vakker landevei langs havet til lyden av bølgeskvulp og synet av palmer måtte jeg klype meg selv i hånda fordi det var så vakkert. Sangen fra Brelett-reklamen dukket opp i hodet mitt og jeg nynnet for meg selv mens jeg tråkket videre på pedalene i solsteiken. Jeg syklet helt til jeg kom til det offentlige saltvannsbassenget …

Wow, dette var overveldende!

Wow. Responsen på forrige innlegg har vært helt overveldende. TUSEN HJERTELIG TAKK FOR ALLE GODE ORD OG MELDINGER! Det har vært to utrolig flotte og forbausende dager. Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs da jeg postet innledningen til e-boken min, fordi jeg vet den er veldig ærlig. Jeg klarte knapt å sove den natta, fordi magen min kjentes så rar ut. Men da jeg våknet til alle kommentarene og meldingene deres ble jeg så glad og lettet. Med en slik respons føles det ut som om jeg er på rett spor, og det er så godt. I går kveld da jeg lå i badekaret og tenkte over alt som har skjedd, både de siste dagene men også for lenge siden, begynte jeg plutselig å gråte. Og da mener jeg ordentlig grining med hulking og det hele. Gråten kom så brått og ut av det blå at jeg ble helt overrumplet. Det var ikke det at jeg følte meg trist. Faktisk var det helt motsatt. Jeg følte meg så takknemlig og så lettet at …

Not good enough, hey?

– Hva er det du er redd for da, Mari? – Jeg veit ikke… Jeg veit ikke hva det er, jeg vet bare at jeg føler meg engstelig. – Er du redd for å bli avvist? – Nei, det er jeg ikke redd for. – Hva er det da? – Jeg vet ikke.. Jeg tror jeg er mer redd for å bli valgt. – Åh, Mari, er du redd for å ikke være bra nok? Tårene begynner å trille. Vi traff nok spikeren på hodet der. Som jeg har fortalt tidligere er jeg nå ferdig på universitetet og er klar for å ta verden med storm. Det er bare det at å ta verden med storm skal ikke innebærer å føle seg nervøs, engstelig for å ikke være bra nok eller lure på om en har nok kunnskap til å få seg jobb. Igjen og igjen blir vi bombardert med suksesshistorier. Unge millionærer og genier som kan lage en App mens de står på én hånd samtidig som de løser en likning som vil gi …

What the fudge is a Quarter-Life Crisis and how did I get here?

So I briefly mentioned that I’m going through a quarter-life crisis couple of weeks ago. I said this without 100% knowing what a quarter-life crisis was, but assuming it had something to do with feeling overwhelmed and a bit lost. Just like a younger version of the midlife crisis, minus the need to purchase a Harley Davidson. During these last two weeks I’ve read a lot about the quarter-life crisis online. I have even read peer-reviewed journals about the topic, and I’m not alone. Thank God. Abby Wilner wrote a book about the quarter-life crisis after graduating from college, moving back home and being unsure what to do with her life. So how do you know you’re having a quarter-life crisis?   You know you’re having a Quarter-Life Crisis when…:  You’re a stay at home housewife except you’re not married. (Or a stay at home dad minus the children. Or the wife, for that sake).  You see how unhappy some of your older friends or family members are, and you are sh*t scared of ending …

Knøttliten update fra Australia

Det er helt vilt å tenke på at jeg kun er noen måneder unna å være ferdig med bachelorgraden min. Enn at jeg har bodd i Australia i snart tre år!!? Det er helt snålt av flere grunner: 1. Jeg var aldri interessert i å ta høyere utdanning da jeg var yngre og mente at å klarte opp karrierestigen ved å jobbe meg oppover var veien å gå. 2. Jeg var aldri særlig interessert i å reise til Australia. Jeg syntes Australia så litt kjedelig ut for å være ærlig. Av typen ”been there done that” siden det er så mange nordmenn som studerer her. Dessuten var det langt unna alt og alle. Men her sitter jeg da altså, på mitt siste semester ved universitetet, snakker engelsk som en Gud og er samboer med en surfer. Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke var nære på å gi opp. Herregud hvor mye jeg har jobbet og strevd i løpet av disse tre årene! Haha, nesten litt komisk å se tilbake på alle ”studentsammenbruddene” mine …

Boobs

So I came across this article in a pop magazine online, that made me wonder, they said they loved how Kylie Jenner transformed into a curvy woman. Transformed. She is not transforming into a curvy woman. She is buying her curves. That’s different. No, this is not a self-pity and jealous response. This is what I would like to tell all young girls that are looking themselves in the mirror wondering when a set of double D’s and plumpy lips will come around. It’s not just celebrities that are turning to the hospital to «transform» their well functioning bodies, also bloggers are doing the same. Contributing to creating a fake reality and an expectation on how young girls think they should look after a certain age. Just in little Norway, it’s actually hard to find a “top blogger” without a fake pair of tits. Or lips for that sake. Just. Proving. My. Point. Misunderstand me right; I myself went so close to doing the same in 2011 that I’ve already paid the bond to get …