Hverdag, Yoga
Legg igjen en kommentar

Siste uken av yogastudiet er kommet

Hei kjære venner.

Det går ei lita ri i mellom hver bloggpost her på yogaskolen. Dagene våre er proppfulle så når kvelden kommer er det verken tid eller energi til å gjøre noe annet ennå prøve å sove. Jeg skriver prøve fordi jeg har sovet ganske dårlig i det siste. Det er så utrolig mye å huske; navnene på stillingene på Sanskrit, fordeler og kontraindikasjoner, overganger til stillingene og ikke minst innpust og utpust i riktig rekkefølge. For hver time vi underviser sitter lærerne våre bakers i rommet og tar notater for å komme med konstruktive tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss litt mer for hver time vi underviser.

Det føles mer eller mindre ut som om man har eksamen hver gang man underviser, og når man i tillegg er nødt til å stå opp klokken ti på fire for å forberede seg selv og yogahallen for timen som starter klokken fem kan du tenke deg at vi blir passe slitne etter endt arbeids- og studiedag. Denne uken her har alle på kurset sett dratt ut i ansiktet og poser-under-øynene er mellomnavnet til de fleste for tiden.

ana-mari-hug

Det er fascinerende hvor godt man blir kjent, og hvor glade man blir i hverandre, på kun fem uker når man bor oppå hverandre.

Jeg må være ærlig; i mårest tenkte jeg meg godt om før jeg sto opp. ”Kanskje jeg kan skippe denne timen? Jeg kan jo gjøre yoga senere i dag! Jeg trenge jo ikke å ha en lærer til stede”. I mårest hadde vi power yoga, en mer dynamisk og sterk praksis med seige bevegelser. Kroppen min har verket denne uka på grunn av mangelen på søvn, mye trening og mange timer sittende på stumpen på et hard gulv. Vi studerer nemlig ikke ved en pult sittende på en stol. Vi sitter med stumpe-rumpen plassert på gulvet, noe som har ført til at hoftene og lysken min er utrolig sår.

Som tidligere studine og kontorrotte er jeg ikke vant til å sitte med beina i kryss på et gulv flere timer i strekk, så mine stakkars hofter holder på å dø.

Det kjennes i alle fall slik ut, så det var ikke særlig fristene å tusle bort til yogahallen i mørket med min allerede verkende kropp, men så kom jeg på hva anatomilæreren vår fortalte oss;

”Yoga er som en buffet. Du trenger ikke å spise alt. Spis det du liker, det du har lyst på den dagen, og la resten ligge.”

Med andre ord; du trenger ikke å gjøre absolutt alt læreren gjør. I sin essens er yoga en meditasjon i bevegelse. Det er ikke en konkurranse om å få huet til gulvet eller tærne rett til værs. Målet er å roe ned tanker og sinn, slik at man føler seg vel, energisk og glad.

excited-yogis

Meg og Jennifer gjør klar yogahallen før yogaklassen vår på onsdag. Vi underviser i grupper på tre og tre.

Med det i tankene trasket jeg bortover til yogahallen og etter endt time var jeg glad for at jeg bestemte meg for å dra. Det skal sies at i morgen, på søndag, skal jeg ta helt fri fra fysisk yoga. Jeg skal sove så lenge jeg vil og jeg skal ikke strekke på en eneste muskel. Jeg skal i hvert fall ikke gjøre noen hofteåpnere. Mine stakkars hofter skal få seg en ordentlig siesta.

 

Selv om vi er under mye press og lite søvn for tiden er jeg fortsatt ufattelig takknemlig for denne opplevelsen. Jeg vet jeg konstant sier det, men jeg må si det igjen; å bo med så mange likesinnede mennesker er helt MAGISK! Jeg kan ikke hjelpe for til stadighet smile fra øre til øre helt ute av det blå. Jeg smiler av takknemlighet og kjærlighet for denne plassen og alle de fantastiske menneske jeg har møtt. Vi praktiserer yoga, beveger oss og puster sammen, synger, danser, ler, gråter, deler historier og spiser fantastisk god mat.

flirings2

Selv om det er litt grinings er det også MYE flirings!

flirings3

Og klemmer.

flirings5

Og enda mer flirings!

Vi bor blant edderkopper, slanger, mangotrær, munker og nonner. Vi synger og vi traller.

gulvet i tempelet

Uten alkohol, uten nikotin, uten kjøtt og uten mye privatliv. Vi deler toalett, dusj, soverom og kjøkken. Det er fascinerende hvor godt kjent man blir på kort tid når man lever slik. Jeg elsker gjengen i gruppa mi. Jeg føler så sterk kjærlighet for dem at jeg blir helt varm inni meg når jeg tenker på dem. Vi har opplevd så utrolig mye sammen de siste ukene. Vi har forandret oss, blitt kvitt mye mental og fysisk dritt. Vi utfordrer hverandre og hjelper hverandre til å bli bedre mennesker og samfunnsborgere. En har liksom ingen plass å gjemme de dårlige sidene sine når man bor i et intensivt kollektiv som dette, og det kan være utfordrende å til stadighet møte sine dårligere sider ansikt til ansikt. I en kollektiv må man alltid ta hensyn, selv om man er sliten eller har en dårlig dag.

 

Her forleden dag ble jeg bitt av en stor edderkopp og fikk diare og feber.

18 timer etterpå ble jeg bitt av en bie og fikk en hoven finger. Jeg sov ikke den natta, så dagen derpå var jeg ikke akkurat blid som en sol, for å si det sånn. Jeg bannet i mitt stille sinn over alle disse krypene som bor i Australia; slanger og dødelige edderkopper. Alt jeg ville gjøre var å sove, men på et intensivt studie er det ikke mye tid til å sove. En må få med seg det en kan. Seks uker går fort. Heldigvis for meg hadde vi en veldig annerledes yogatime den ettermiddagen. Vi hadde en vinyasaklasse til levende musikk hvor vi sang mantra mens vi bevegde oss i takt med musikken. Det var så herlig! Alle i klassen hadde glitrende øyne og store glis.

Samme kveld underviste tre en mine medstudenter en yogatime hvor de spilte gitar og sang en selvskrevet sang mens vi lå i Savasana.

Jeg følte meg så glad og takknemlig at det kjentes ut som om brystkassen min skulle eksplodere.

Tårene trillet nedover kinnene mine i ren kjærlighet og takknemlighet.

Jeg så opp i taket mens vennene mine sang de vakreste noter og tenkte med meg selv hvor utrolig heldig jeg er som ligger her, i Australia, blant disse vakre menneskene og gjør noe av det jeg elsker mest her i verden.

friends

Noen av mine flotte venner og medstudenter.

ana_mari

Ana er en av romkameratene mine og har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg følte meg så takknemlig for at jeg tok valget om å flytte til Australia for fire år siden; at jeg turte å reise ifra det som ikke lengre gagnet meg. At jeg turte å la den Mari jeg alltid har vært på innsiden komme fram, istedenfor å være den Mari jeg trodde jeg måtte være.

Fra å være ei ung jente som måtte ha på sminke for å dra på butikken (om det så bare var concealer og å fylle inn øyenbrynene) er det utrolig befriende å bare være Mari. Mari med buste-hår og blå øyne. Mari som spretter bortover veien uten sko mens hun synger en liten sang. Mari som ler og griner, og som tør å fortelle at hun av og til er redd, usikker og forvirret. Mari som ikke trenger alkohol for å føle seg vel i en samtale med ukjente mennesker.

Jeg hater den personen jeg er når jeg drikker alkohol.

Jeg har alltid fordratt henne, til og med da jeg var yngre, så det å bo i et kollektiv med 100 andre mennesker hvor det er absolutt nulltoleranse for alkohol er latterlig deilig. I går hadde vi pizzakveld, spilte musikk og danset rundt et bål. 85% av oss ville aldri sluppet oss løs på denne måten uten alkohol i blodet før, men her føles det helt naturlig.

Vi danset og lo helt til føttene våre verket, og klokken ni gikk vi alle til sengs. Glad og utmattet.

campfire krishna

Pizzakveld og dansing rundt bålet!

Du skjønner det, når en står opp klokken fire hver morgen er det ikke så lett å holde øynene åpne etter klokken er slaget ni på kvelden. Nok en ting jeg elsker med denne plassen; å stå opp før solen og legge seg når solen er gått ned. Innen yogafilosofi er det å følge solas rytme en del av deres ritualer, og det har nå blitt en vane jeg er veldig glad i.

Neste uke er min siste uke her på yogaskolen.

Disse seks ukene har gått utrolig fort. Jeg har tatt noen små videosnutter jeg kommer til å dele med dere når jeg kommer hjem igjen og får tilgang til ordentlig internett, slik at dere får et ordentlig innblikk i hvordan dagene våre her på Krishna Village er. Det kommer til å bli litt rart å være ute ”i den virkelige verden igjen”, men når et kapittel avsluttes starter et nytt. Tørner og jeg har jo akkurat flyttet til en ny by, så det skal bli spennende og interessant å se hva jeg ender opp med å gjøre denne gangen.

yogalærerkurs

Undervisning på gang.

Ha en fantastisk lørdag, ditt flotte menneske! Og du? Følg drømmene dine da, vel.

Namaste,

Mari

Advertisements
This entry was posted in: Hverdag, Yoga

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s