Hverdag
Comments 3

Migrene, parkeringsbot og en knallrød kvise på nesa

Da er vi kommet inn i uke to av det nye året allerede, og for min del kom det nye året som ”julkvelden på kjerringa”.

Vi er for tiden hjemløse og lever igjennom Air B’n’B hvor vi flytter til en ny familie hver uke. Jeg begynner å bli litt lei av å alltid være på besøk og savner å ha mitt eget sted, men jeg prøver å fokusere på hvor heldig jeg er som får lov til å møte så utrolig mange forskjellige og fantastiske mennesker.

Men av og til er det enklere sagt enn gjort å være positiv. For noen dager siden hadde jeg et så intenst migreneanfall at jeg måtte få hjelp av ambulanse. Det er dessverre ikke mye en kan gjøre med smertene i hodet (dere som selv har migrene vet hvordan det der), men jeg fikk en sprøyte som skulle hjelpe meg mot oppkast. Jeg aner ikke hvorfor, men det siste året har migrenen min utviklet seg til det verre og jeg har begynt å spy som en stukken gris hver gang jeg blir dårlig.

Dagen etterpå fikk jeg en parkeringsbot på 680 kroner og en knallrød kvise på nesen. Typ Rudolf-rød.

Rommet vi nå ligger på er så lite at vi må krype over senga for å få tilgang på badet fordi gulvet har så vidt plass til en stående koffert.

Da tenkte jeg i mitt stille sinn: ”Faen, dette suger”.

Det kan sikkert se utrolig idyllisk ut å leve i Australia med palmer i hagen og 30 grader i skyggen, men tro meg, av og til spør jeg meg selv om jeg tok de rette valgene i livet, her jeg sitter som (snart) 26-åring, uten stabil inntekt, uten bolig og med et studielån på en halv million (Ja, det er etter deler ble gjort om til stipend). Jeg kjenner jeg faktisk blir helt svett og nervøs bare av tanken, faktisk, så la oss heller prate om noe koselig.

Som for eksempel at jeg skal bli sertifisert yogalærer!

Mandag neste uke starter jeg på yogalærerkurs på Krishna Village, en ashram og ”eco resort” litt nord fra Byron Bay hvor jeg skal bo i seks uker. Dagene våre starter klokken 04.30 på morgenen og er fulle av studier, forelesninger, yoga, meditasjon, sang og litt jobbing. Krishna Village tilbyr en rimeligere studieavgift mot at deltagerne hjelper til på gården eller utfører andre arbeidsoppgaver, som for eksempel markedsføring eller administrasjon. Jeg tror seks uker i ”bushen” kommer til å gjøre meg godt og jeg er spent på å se om jeg føler meg annerledes etter kurset er ferdig. Kroppsmessig blir jeg sikker annerledes, siden de har et ganske strengt kosthold uten sukker, meieriprodukter, koffein eller kjøtt, men jeg tenker mer på perspektiv og tankesett.

Jeg lurer på om jeg blir helt hippie etter endt studie eller om jeg tenker slik som jeg gjør nå.

Hva jeg håper på er at de seks ukene fra alt og alle gir meg et klarere bilde på hva jeg vil gjøre her i livet.

img_7666

Et koselig bilde fra da jeg og pappa spankulerte opp til fyrtårnet ved Palm Beach, hvor Home & Away blir spilt inn.

dscn0402

Solskinn, vakre strender, og et liv i sandaler er veldig tiltalende for en reiseglad trønder.

Jeg synes tanken på en fast ”åtte til fire”-jobb i Australia er kvelende, for det gir meg veldig få muligheter til å reise hjem til Norge. Og selv om jeg digger klimaet og hippekulturen her i Australia med bondens marked, et liv uten sko, sand mellom tærne og sol i håret er jo familien min, kulturen min, vennene mine og historien min hjemme i Norge.

Farsken, nå tenker jeg negativt igjen.

Som yogalærer kan jeg i hvert fall reise og jobbe i begge landene. Yoga har gitt meg mye godt, så jeg gleder meg til å dele den opplevelsen med andre som sertifisert yogalærer.

Jeg håper på å få gjort noen helgekurs i sommer når jeg er hjemme i Norge, så du må gjerne sende meg en melding på Facebook om dette er noe du ville vært interessert i, så tar jeg kontakt når sted og dato er på plass.

Denne bloggposten var egentlig ment som nyhetsbrev, men siden jeg ikke har mange av dere på e-postlisen min enda, så ble det en liten bloggpost istedenfor. Lik gjerne Facebooksiden min, så får du med deg alle oppdateringene mine fra yogakurset. Jeg er litt spent på dette nye kapitlet, og ønsker å ha med deg på ferden. Håper du har det fint og er snill med deg selv.

Namaste.

OPPDATERING: To timer etter jeg skrev dette innlegget ble vi tilbudt en leilighet. To timer etter det igjen ble vi tilbudt enda en leilighet, og den var med gåavstand til stranda. Snakk om helomvending! Vi bestemte oss for å takke ja til den første leiligheten, fordi den var nyere, finere, rimelige og nærmere Tørner sin jobb.

For spesielt interesserte (les: nærmeste familie) så legger jeg ved noen biler av ny-leiligheten vår, jeg. Så får dere se hvor vi skal bo det neste året:

carrington8

Et lite rekkehus med 2 1/2 soverom, garasje og badekar.

carringtn-6 carrington-5 carrington-4 carrington-3 carrington-2 carrington1

Advertisements
This entry was posted in: Hverdag

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

3 Comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s