Hverdag
Comment 1

Mari på loffen

Da sitter jeg her og er hjemløs igjen.

I dag har vært en skikkelig kjedelig dag. Jeg har dratt fra visning til visning, og vi er utrolig mange om beinet. Jeg trodde det skulle bli færre folk her i Newcastle, men på utleiesiden er folk fortsatt helt bananas. Vi er 10-25, av og til 30, stykker per visning, så bare det å finne parkering er et herk. Jeg bladde igjennom en gammel dagbok fra 2015 tidligere i dag og for akkurat to år siden var vi i akkurat samme båt. For to år siden bodde vi på Bali i tre måneder og da vi reiste tilbake til Perth i Australia fikk vi oss ingen plass å bo. Det endte med at vi levde i en koffert igjennom Air B’n’B i litt over seks uker. Det var halve semesteret mitt på universitetet, det.

newcastle-nsw-stairs

Heldigvis er byen Newcastle veldig vakker med fantastiske muligheter for fine spaserturer, så det hjelper på når motivasjonen for å finne bolig er lik null.

newcastle-gardens-nsw

Strandpromenaden i Newcastle er ufattelig vakker med både hav, sand og parker i full blomst.

Altså misforstå meg rett, jeg er takknemlig for å ha tak over hode og jeg vet det er mange andre ting å være takknemlig for også, men av og til blir jeg bare så lei av meg selv, og Tørner, for at vi alltid må flytte på oss.

Hvorfor kan vi ikke bare slå oss til ro på EN plass? Vi har flytta hvert år i fire år, vi.

Av og til flere ganger i året faktisk, som da vi bestemte oss for å selge og gi bort alle eiendelene våre (bortsett fra klær, mobil og pc) og flytte til Bali i Indonesia. Da vi reiste hjem til Australia igjen måtte vi selvsagt starte på nytt, og siden vi kom hjem akkurat da semesteret mitt på universitetet startet var det oss og 8000 andre mennesker som lette etter en plass å bo. Det var utrolig tungvint å være hjemløs, og nå er vi det igjen.

Siden dagen i dag har vært så hektisk med visninger som har gått slag i slag spredt over et større område var jeg skikkelig sliten etter siste visning klokken halv seks. ”I dag orker jeg ikke å prate med en eneste sjel” tenkte jeg for meg selv og følte også tyngden på studiene jeg skulle gjort før yogakurset mitt starter om knappe ti dager. Men når en bor hos et annet menneske igjennom Air B’n’B kan man liksom ikke bare gå rundt å ikke snakke. Eller, man kan sikkert gjøre det, men det blir vel heller ansett som merkverdig og småfrekk oppførsel. Hun trivelige damen vi bor hos, en 49-år gammel koreaner, er veldig snakkesalig og det var akkurat det jeg ikke følte for å gjøre i kveld, men jeg satt meg likevel ned sammen med henne for å spørre om dagen hennes.

Folkeskikk skal man ha, selv om man er sliten.

Hun spurte meg om det samme, og jeg fortalte at jeg var litt sliten etter alle de u-suksessfulle visningene jeg hadde vært på det siste døgnet.

”Mari, i morgen skal jeg lage middag til deg. Koreansk rett med tofu” sa hun mens hun klappet ivrig i lufta med spisepinnene sine.

Hun vet jeg er vegetarianer for tiden, og fortalte ivrig om retten hun skulle lage. Plutselig følte jeg meg uendelig takknemlig og ble helt varm om hjertet. Hadde det ikke vært for at jeg akkurat hadde møtt denne damen i går og er usikker på om hun setter pris på menneskelig kontakt eller ikke, hadde jeg gitt henne en kjempestor klem.

Så er det kanskje slitsom, dyrt, ulogisk, tungvint og ukomfortabelt å leve slik vi lever og til stadighet reise, flytte og være hjemløs, men på den andre siden får vi så utrolig mye positivt igjen for strevet. Vi har møtt noen av de mest fantastiske menneskene igjennom Air B’n’B. Mennesker fra alle verdens land, med alt mulig av bakgrunner, erfaringer og historier å dele. Vi har delt måltid og tanker med mennesker vi ellers aldri ville møtt, og der må jeg få si at jeg igjen føler meg heldig. Jeg føler meg heldig fordi de menneskene jeg møter gir meg et bredere verdensbilde og det er vel en av de flotteste gavene en kan få, er det ikke det?

Det er så ufattelig sunt å møte mennesker med totalt forskjellige bakgrunner fordi det utvider den mentale horisonten. Det er mye man kan lese seg opp til her i livet, men jaggu er det mye som må oppleves med det bare øyet (og ørene, for den saks skyld) også.

For to uker siden bodde vi hos en utflyttet tysker og hennes Australske surferkjæreste, forrige uke bodde vi hos Ninis og Rhys og denne uken bor vi til en koreaner. Det er fire nasjonaliteter på to uker, det.

Så nå sitter her og hadde egentlig lyst til å banne til universet, men finner meg selv smilende i senga. Jeg har nemlig en middagsdate med et spennende menneske med en totalt forskjellig bakgrunn fra meg i morgen, og jeg gleder meg.

Kanskje er det ikke så ille å være husløs og på loffen likevel.

garside-gardens

I hvertfall ikke med gåavstand til denne utsikten…

newcastle-rockpools-nsw

… Eller naturens eget badebasseng.

Advertisements
This entry was posted in: Hverdag
Tagged with: , , ,

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

1 kommentar

  1. Den ene treningen jeg var på i Aikido så kom jeg i snakk med instruktøren underveis, og han var enig i noe og sa at «man kan ikke lese seg til alt». Jeg har hatt det i bakhodet, og det viser seg å stemme hele tiden. Lesning kan utvide horisonten, men for min del opplever jeg oftest at jeg ikke lærer ting som er til nytte for meg fra en bok, men å være i kontakt med mennesker, i alle slags situasjoner, som oftest krevende. 🙂 Eller så kan det også bare være en helt rolig situasjon, så sier bare noen noe som låser opp noe du har lest sånn at du forstår det.

    Jeg synes det er dritkult at du er på loffen jeg, men jeg har kjent på frustrasjonen med det selv, og jeg vet det ordner seg for deg på beste måte snart! 😀

    Snakkes, haha! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s