Wow. Responsen på forrige innlegg har vært helt overveldende. TUSEN HJERTELIG TAKK FOR ALLE GODE ORD OG MELDINGER! Det har vært to utrolig flotte og forbausende dager. Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs da jeg postet innledningen til e-boken min, fordi jeg vet den er veldig ærlig. Jeg klarte knapt å sove den natta, fordi magen min kjentes så rar ut. Men da jeg våknet til alle kommentarene og meldingene deres ble jeg så glad og lettet. Med en slik respons føles det ut som om jeg er på rett spor, og det er så godt.
I går kveld da jeg lå i badekaret og tenkte over alt som har skjedd, både de siste dagene men også for lenge siden, begynte jeg plutselig å gråte. Og da mener jeg ordentlig grining med hulking og det hele. Gråten kom så brått og ut av det blå at jeg ble helt overrumplet. Det var ikke det at jeg følte meg trist. Faktisk var det helt motsatt. Jeg følte meg så takknemlig og så lettet at jeg var helt ør. En stemme i hodet mitt sa at jeg skulle gjort dette for lenge siden, men jeg stoler på prosessen og at dette kanskje er siste brikke som skulle på plass før jeg virkelig kommer meg videre. I går kveld var det som om jeg ga slipp på tusen ankre, og det var veldig godt.
Tiden leger kanskje ikke alltid alle sår, men med tid kan man lære seg å leve med dem. Klarer jeg det, så klarer du det. Gleder meg til å dele resten av e-boken med deg på søndag. Ha en fin helg så lenge.
