Hverdag
Legg igjen en kommentar

Torsdag

Australske menn er så utrolig rett frem.

Jeg blir helt satt ut og aldri ordentlig vant til det, må jeg innrømme. Akkurat nå kom en mann, så ut som han var av gresk opprinnelse, og gikk bort til vanndispenseren på kafeterian jeg sitter på, fylte opp et glass vann og spurte meg om jeg ville ha vann mens han ga meg glasset. Det er en veldig varm dag i Sydney i dag, og siden jeg trodde han jobbet her (hvorfor ville han ellers fylt opp et glass med vann?), takket jeg ja. Han spurte om han kunne sette seg ned med meg i fem minutter og la til at han ikke jobbet der. Der har du Australske menn. De er bare så utrolig rett frem, og jeg blir like overrumplet hver gang. De er veldig høflige, da, det skal de ha. Med en gang jeg forteller at jeg er i et forhold unnskylder de for bryderiet og ønsker meg en fin dag.

«Er du gift?» er spørsmålet de stiller. Aldri «Er du i et forhold?».

Det er også en av de tingene jeg synes er en stor forskjell på Norge VS Australia. Jeg synes de virker veldig opptatte av å gifte seg. Av å «Seal the deal», liksom.

Mulig det ikke er sånn, og at det er bare et inntrykk jeg har. Uansett så er det fryktelig koselig å få et kompliment, spesielt på en dag man går helt uten sminke og med bustete krøllehår. Aknearrene mine er godt synlige, men jeg smiler med sjelen fordi jeg har det så fint og er så glad over ting som skjer i livet mitt akkurat nå. Jeg har fått meg venner her nede (hurra!) og jeg er så gira på 2017. Det blir et så utrolig spennende og fint år!

Jeg tror det er noe med det å smile med sjelen som gjør at en utstråler en varm og god energi som mange finner tiltrekkende. Det er noe trygt, vakkert og godt med å være fornøyd med den personen man er.

I går, mens jeg prokrastinerte istedenfor å skrive bok, gikk jeg på badet og spaklet ansiktet ala YouTube. Det ble fint, men ikke like fin som jeg følte meg i mårest.

Med nyvasket ansikt, friske øyne og ren hud.

Jeg sa det til Steve også; at i går hadde jeg sminke på, men jeg følte meg ikke halvparten så fin som det jeg gjorde i dag.

«Herlighet, hvorfor sitter Mari å skriver om hvor fin hun føler seg?» lurer sikkert du på nå. Jeg skjønner at det kan være litt rart, men du skjønner det at jeg har brukt mange år på å ikke føle meg fin. Jeg har brukt tid og penger på løshår, sminke, klær og alt annet redskaper for bli finere. Tross i dette følte jeg meg ikke fin. Men nå gjør jeg det, og det er godt. Jeg har godtatt meg selv. Herlighet!! HURRA! Det tok bare 25 år 🙂

smile-crocodile

Jeg har forresten et lite prosjekt på gang, inspirert av den nye dokumentaren av Leonardo DiCaprio samt mange flotte blogger (for eksempel denne og denne) om bærekraft og miljøvennlig livsstil som jeg leser for tiden.

Jeg liker å tenke at at jeg og Tørner er ganske flinke til å minimere bruken av plastikk, men jeg må innrømme at dette kanskje bare er en ønsketanke. Så nå skal jeg putte all plastikk som vi bruker i løpet av en uke i en egen søppelpose, slik at jeg kan se hvor mye, og hva, vi bruker i løpet av en uke.

Jeg har aldri vært en person som har tenkt over hvor søpla vår ender opp. Jeg har kastet søppel og kildesortert (det er vi faktisk veldig flinke på i Norge i forhold til veldig mange andre land!), men det har liksom stoppet der. Out of sight, out of mind, som de sier her i Australia. Siden søpla blir hentet hver uke er det ikke noe mer å tenke på. Jeg har sortert papir fra vanlig søppel, søppelbilen henter det og alt er topp, har jeg tenkt. Og jeg tror nok mange er i samme båt som meg der. Vi har gitt oss en klapp på skuldra fordi vi har kildestortert. Ikkeno mer å tenke på det! Og det passer de rike mennene i sort dress veldig bra.

Med fare for å høres ut som en konspirasjons-hippie; de fleste forretningsledere og regjeringer foretrekker at vi ikke stiller spørsmålstegn. Spørsmål er upraktisk. Dessuten kan det være dyrt.

Neida, de forer oss heller med Farmen, Hay Day, Se & Hør og Instagram slik at vi glemmer å stille spørsmål. Vi scroller til hjernen vår blir helt grøt og vi har glemt hva som er viktig.

Jeg vet denne videoen er ubehagelig å se på, men jeg oppfordrer deg til å se hele filmen. Den er kun åtte minutter lang:

Så du ferdig filmen?

Vær så snill å gjør det, da. Du skjønner, det er sånne som deg som kan gjøre en forskjell. Du, meg, han, hun og oss. Vi kan alle gjøre en forskjell ved at vi velger annerledes. Dropper plastikk så godt det lar seg gjøre. HELDIGVIS finnes det utrolig mange flotte sjeler og initiativer der ute. Tørner intervjuet et veldig inspirerende par på poddisen sin, Australian Collective, for noen uker siden. Et relativt ungt par sa opp jobbene sine, søkte om støtte og kjørte langs kysten her i Australia og plukket opp søppel og dele kunnskap om hvordan vi kan ta vare på havet og kysten vår. De har også lagd en kortfilm, som du kan se hertavaha nordic ocean watch

Nordic Ocean Watch gjør liknende arbeid i Norge. De er en gjeng med frivillige som arbeider med å dele kunnskap og løsninger på hvordan man kan skape en mer miljøvennlig levestil.

 

Som de selv sier på nettsiden sin:

«Vi tror på at handling skaper holdning. Vi tror på at man tar vare på det man er glad i. Og vi tror på kraften som finnes i hverdagshelter. Vi gir en stemme til havet, viser frem norges flinkeste havambassadører, og tilbyr konkrete løsninger for hvordan vi som bruker havet også kan gi noe tilbake. Sammen skaper vi en ny kultur hvor ingen bruker havet uten å gi noe tilbake – TAVAHA!»

 

Sustainable living for dummies

Jeg er absolutt ingen ekspert på dette området, men jeg har veldig lyst til å lære. Jeg tror også på hverdagshelter og at vi sammen kan utgjøre en forskjell. Derfor starter jeg med å gjøre litt egen-forsking; jeg skal se hvor mye plastikk jeg faktisk bruker i løpet av én uke og har så lyst til at du skal gjøre det samme!

Blir du med?

 

seal-plastic-in-the-ocean

 

 

Advertisements
This entry was posted in: Hverdag

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s