Brain Dump, Hverdag
Comments 2

Not good enough, hey?

– Hva er det du er redd for da, Mari?

– Jeg veit ikke… Jeg veit ikke hva det er, jeg vet bare at jeg føler meg engstelig.

– Er du redd for å bli avvist?

– Nei, det er jeg ikke redd for.

– Hva er det da?

– Jeg vet ikke.. Jeg tror jeg er mer redd for å bli valgt.

– Åh, Mari, er du redd for å ikke være bra nok?

Tårene begynner å trille. Vi traff nok spikeren på hodet der. Som jeg har fortalt tidligere er jeg nå ferdig på universitetet og er klar for å ta verden med storm. Det er bare det at å ta verden med storm skal ikke innebærer å føle seg nervøs, engstelig for å ikke være bra nok eller lure på om en har nok kunnskap til å få seg jobb. Igjen og igjen blir vi bombardert med suksesshistorier. Unge millionærer og genier som kan lage en App mens de står på én hånd samtidig som de løser en likning som vil gi svaret på om vi kommer til å gå inn i en ny finanskrise eller ei. Og her sitter jeg da, med ”bare” en dobbel bachelor i ledelse og markedsføring og er ikke særlig god på tall i det hele tatt. Jeg måtte ta opp både mikroøkonomi og bokføring. Det er enkelt å ikke føle seg tilstrekkelig blant alle geniene. Ingen prater om sommerfugler i magen, stamming på intervjuer, dårlig søvn eller om å tvile på seg selv.

Det er nesten slik at vi er forventet å kunne alt før vi i det hele tatt har startet. Eller er dette en tanke vi har skapt for oss selv?

Jeg husker noen av de første innleveringene mine på universitetet, hvor jeg så vidt klarte å karre meg til en P (P er det samme som D i det norske skolesystemet, tror jeg? Fra 50% til 60% riktig) og jeg var så latterlig misfornøyd. Kjæresten min lo av meg og minnet meg på at jeg var der for å lære, ikke for å få full pott på første forsøk. Hvis jeg kunne alt allerede, hva var da vitsen med å betale kr. 600,000,- for studere i tre år? Jeg visste han hadde rett. Hele poenget med å studere er å faktisk lære noe nytt. Å utvide tankegangen, lære seg å være kritisk, stille spørsmål, streve men allikevel ikke gi opp.

mariwestad quote

De gurgler og prater selv om ingen forstår en dritt hva de prøver å si, men det bryr de seg ikke noe om. De prøver igjen og igjen, og plutselig prater de. Plutselig går de på skolen, så er de konfirmerte, så får de kjønnshår, går på universitetet og vips så er de voksne. Å ikke kunne alt med en gang er okei. Det er derfor vi er her. Vi er her for å lære. Vi blir aldri ferdigutlært. De som tror de kan alt har tapt.

Og tro meg.

Alle er nervøse av og til. Alle har dager hvor de tviler på egen kompetanse og kunnskap. Det er så enkelt å tro at alle andre har full kontroll og en selvsikkerhet av stål. Sånn er det ikke, kjære lesere. Vi er her sammen. Vi føler alle det samme, bare på ulike tidspunkt. Ikke føl deg alene med din egen usikkerhet. Så lenge du gjør gir alt et forsøk (eller ti) og gjør ditt beste med en positiv holdning er det bra nok. Du lærer underveis, skjønner du. Roma ble ikke bygd på en dag. Det ble ikke Steve Jobs, President Obama, Serena Williams eller Lionel Messi heller. Vi må alle starte en plass.

Så ta et dypt åndedrag, aksepter sommerfuglene i magen og fortell deg selv at det er sånn det skal føles å prøve noe nytt for første gang. Enten om det er et nytt studie, en ny arbeidsplass eller å møte sviger’s for første gang. Og går det til helvete er det ikke verre enn å prøve igjen. Alt trenger ikke å være perfekt på første forsøk. Ting skal ikke være perfekt på første forsøk. Om de var det er det ingen lekse lært. Som det kjente sitatet sier: ”We learn from failure, not success”. God helg, folkens.

Du er bra nok som du er!

 


Life is like a yoga pose: Constant practice and development.

Life is like a yoga pose: Constant practice and development.

 

What are you scared of then, Mari?

I don’t know. I can’t explain what it is, but I just feel anxious.

Are you scared of being rejected?

No, that’s not it.

What is it then?

I don’t know… I think I’m more worried about being selected.

Oh Mari, are you scared about not being good enough?

The tears started streaming down my face. We’d hit the nail on the head. As I’ve previously mentioned I have just finished my studies at The University of Western Australia  and I am now ready to conquer the world. It’s just that I’m feeling nervous, anxious about not being good enough and I am questioning whether I have enough knowledge to get a job. Nobody told me that these feelings are normal in the quest of conquering the world. Over and over again success stories are thrown in our faces through the news and social media.

Stories about young billionaires and geniuses who create Apps whilst doing handstands and solving hard-core equation that will answer whether we’re heading towards a new financial crisis or not. All at once. And here I am, with ‘just’ a double commerce majoring in Management and Marketing. It’s easy to feel inadequate amongst all these geniuses and success stories. Nobody talks about the butterflies in the stomach, the nervousness and stuttering at interviews, sleepless nights or about doubting oneself.

It is almost as if it is expected that we already know everything before we even have started. Or is this internal pressure that we’ve created for ourselves? I can remember how disappointed I was in myself after receiving P’s on some of my first assignments at university. I felt stupid and inadequate. My partner chuckled at my dissatisfaction and reminded me that I was there to learn. Not to receive 100% on all my tests. If I already knew everything that was being taught then what was the point in paying $100,000 for a three-year bachelor’s degree?

I knew he was right. The whole point of studying is to gain new knowledge and to learn new theory. The point of studying is to learn how to be critical, to challenge status quo, to be a better team player, to struggle a bit but without giving up.

I bet you’ve never seen a baby or a toddler throw in the towel because they don’t know how to walk or talk properly yet? Nope. They are not the ones to give up. They tumble, face-plant and are staggering around with their chubby, little legs like Bambi on the Ice but with a massive, proud grin on their faces. When they face-plant, they giggle and get up again. And when they try to talk they are gurgling and making all sorts of weird noises that absolutely no one can understand, but they couldn’t care less as they are just stoked they can make a sound.

It’s all about progress, right? And before they know it they are in primary school, then they get their first pubes, start driving a car and before you know it they have finished their university degree and are all grown up. Trying and failing is part of the process. It’s just that people don’t enjoy talking about whatever they find uncomfortable or embarrassing. No, I’m not talking about the pubes here. I’m talking about the failing and feeling inadequate-part.

You see, not knowing everything is okay. That’s why we are here. We are here to learn and to grown. To develop. We will never be done learning. Those who think they have nothing more to learn have lost.

Believe me when I say this: everyone is nervous every now or then. Everyone has days when they doubt themselves, their own competency and their knowledge. It is so ridiculously easy to think that everyone are in full control all the time and that they are as confident as a charging bull. That is not the case, my dear reader. We are in this together. Please don’t feel alone in your own insecurities. We all got them. We might just not feel them at the same point in time. As long as you give everything a good crack (or ten) giving it your best, that is all that you can to. Learning by doing, my friend.

Rome wasn’t built in a day. Neither was Steve Jobs, President Obama, Serena Williams nor Lionel Messi. We all have to start somewhere, right? So take a deep breath, accept that you have butterflies in your stomach and tell yourself that it is okay to feel nervous. Whether it is commencing a new degree, starting a new job or meeting in the in-law’s for the first time. If it all goes down the drain it’s not worse than trying again. We need to stop being so scared of failure and not knowing.

Things are not supposed to be perfect on the first trial. If it was, we would learn or develop as individual. As the famous quote goes: “We learn from failure not from success”. Cheers to that! Have a good weekend, people. You are good enough just as you are.

Advertisements

2 Comments

  1. Shawna says

    Digger blogger din Mari! Kom over den på Instagram idag, å du har a new follower! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s