Brain Dump, Hverdag
Comment 1

Knøttliten update fra Australia

Det er helt vilt å tenke på at jeg kun er noen måneder unna å være ferdig med bachelorgraden min. Enn at jeg har bodd i Australia i snart tre år!!? Det er helt snålt av flere grunner:

1. Jeg var aldri interessert i å ta høyere utdanning da jeg var yngre og mente at å klarte opp karrierestigen ved å jobbe meg oppover var veien å gå.

2. Jeg var aldri særlig interessert i å reise til Australia. Jeg syntes Australia så litt kjedelig ut for å være ærlig. Av typen ”been there done that” siden det er så mange nordmenn som studerer her. Dessuten var det langt unna alt og alle. Men her sitter jeg da altså, på mitt siste semester ved universitetet, snakker engelsk som en Gud og er samboer med en surfer.

Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke var nære på å gi opp. Herregud hvor mye jeg har jobbet og strevd i løpet av disse tre årene! Haha, nesten litt komisk å se tilbake på alle ”studentsammenbruddene” mine hvor jeg var bombesikker på at jeg umulig klarer å gjøre ferdig innleveringa eller ha foredrag foran klassen min. Hvor jeg lå på gulvet og sparket med beina og ropte JEG GIR OPP! Men er det noe en lærer av å studere i utlandet så er det verdien av ”time management” og at en får til alt om en øver seg nok. Jeg føler meg kompetent og reflektert, og det er ganske digg. Petter Smart over her, med andre ord. Jeg har gått fra å stryke i to fag til å være en av elevene med best resultat i flere fag og det er jeg stolt over.

Selv om det er deilig å få igjen for strevet med gode karakterer tror jeg den fineste leksa jeg har lært er at jeg er god nok som jeg er. Mari Westad er bra nok, og jeg klarer meg alene. Enn at det tok meg 24 år å innse dette? Bedre sent enn aldri, eller hva? Jeg trenger ikke noen, og jeg trenger ikke andres aksept. Misforstå meg rett, jeg er heldig og takknemlig for familien min, kjæresten og mine fantastiske venner hjemme i Norge, men jeg har lært at jeg ”dauer” ikke av å være alene og stå på egne ben. Jeg klarer meg. Å ha en kjæreste, 1000 likes på sosiale medier og jentekvelder definerer ikke min verdi som person. Min verdi er den jeg er og hva jeg gjør. Ikke mennesker rundt meg eller materialistiske goder. Å tørre å være meg selv å gjøre hva jeg liker er godt. Og det er en fin lekse å ta med seg videre i livet, for livet er ikke bare en dans på roser. Enten om det er mobbing på arbeidsplassen, samlivsbrudd, sykdom eller verre, kommer det en dag til å snu. Og jeg klarer meg. Du klarer deg. Vi klarer oss. Alt vi egentlig trenger er oss selv and a rock solid belief that we are good enough no matter what the life throws at us. Å bli ordentlig kjent med seg selv og vite hva som er viktig for en selv er en verdifull innsikt som virkelig øker livskvaliteten.

Akkurat nå: solen skinner og en time til eksamen i "Marketing Applications"

Akkurat nå: solen skinner og jeg har eksamen «Marketing Applications» om en liten time.

Ha en god helg da, folkens. Håper du er glad 🙂

Advertisements
This entry was posted in: Brain Dump, Hverdag

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

1 kommentar

  1. Valen says

    Jeg har ikke vært innom her på en god stund, så det var koselig å finne to nye innlegg. Jeg elsket spesielt dette innlegget, siden jeg også prøver å få samme tankegang som deg. Jeg sliter mye med å godta at jeg er bra nok sånn som jeg er. Jeg ble mobbet på skolen i en lang periode og har aldri hatt nære venner. Livet mitt har stort sett vært ensom, så det er fort gjort å begynne å lure på om noe er galt med meg. Jeg føler på en måte at jeg trenger å få venner, slik at jeg kan føle meg verdifull. Jeg tenker hele tida på hva andre synes om meg – om jeg er snill, kjedelig, hjelpsom osv. Det er slitsomt å ha det sånn, så jeg håper virkelig at jeg klarer å komme til et sted hvor jeg ikke trenger «oppmerksomhet» fra andre for å føle meg verdifull.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s