Coaching, Hverdag
Comments 8

Den nakne sannhet om studier i utlandet (fra en fattig trønders perspektiv)

«Jeg har ikke en gang penger til mat» sa jeg til jenta i skranken på studentkontoret på The University of Western Australia, mens tårene trillet. 30 minutter før sjekket jeg bankkontoen min og så at jeg hadde 40 kroner igjen. Førti kroner som skal betale husleie og mat fram til juli. En trenger ikke å være mattegeni for å skjønne at det regnestykket ikke går opp. Jeg synes det er beinhard å studere i utlandet. Det at en må jobbe hardt, hardere enn et norsk studie, er én ting. Noe annet er det hvor mye det sliter på psyken å ikke ha penger. Og da mener jeg å ikke ha penger i det hele tatt. For andre gang i løpet av dette semesteret har jeg måtte spurt foreldrene mine om hjelp. «Det er da bare å ta en jobb«. Ja, hadde jeg studert hjemme i Norge kunne jeg lett hatt en jobb ved siden av studiene. Men på grunn av språkbarrierene, og snittet på universitetet jeg går på, trenger jeg all den tiden jeg har til å faktisk studere. «Du må planlegge økonomien din bedre«. Før hvert semester starter setter jeg opp et budsjett for å sjekke at ting går opp. Jeg visste allerede i starten av februar at dette semesteret kom til å bli trangt. Skolen min har øket med over 4400,- per fag det siste året, og det gjør at jeg nå betaler over 110,000 per semester i skolepenger. Disse 110,000 inkluderer ikke mat eller bolig eller transport for den del. Det er ikke å lyve å si at å kjøpe seg en Loreal hårfarge eller en ny foundation er ikke-eksisterende dette semesteret. Ting jeg tok som en selvfølge før er nå blitt en luksus.

naked truth

Når man er i utlandet har man ikke det samme støttenettverket som en har hjemme. En kan ikke si opp leiligheten for å flytte hjem til foreldrene for å få ting til å gå opp. Ikke når familien min er nesten 14,000 kilometer unna. Hadde det ikke vært for at jeg kun har ett semester igjen, og har mulighet til å låne litt fra foreldrene mine, hadde jeg ikke kommet til å klart å fullføre studiene. Med en avgift på 27,000,- per fag kommer definitivt er hardt press om å stå. Om jeg stryker på et fag må jeg ut med nye 27,000,- for å ta opp faget igjen. Jeg strevde veldig mye med bokføring i fjor, og strøk faget med 2 poeng. Jeg hadde 48 poeng, istedenfor 50 poeng og måtte betale hele summen og ta hele faget opp igjen. Og når jeg stryker er det ikke fordi jeg ikke jobber. Jeg tror all tidligere lærere kan skrive under på at jeg alltid er en av de mest hardtarbeidende studentene i klassen, som forventer gode resultater av seg selv, som setter av tid og ressurser til å gjøre mitt beste. Og noen resultater har det blitt. Fra å stryke i to fag har jeg fått to HD i to andre fag, og det semesteret her ble innleveringa mi plukket ut som en av universitetets beste og skal representere universitetet i en nasjonal konkurranse. Det er kult, det. Det er artig å gjøre det bedre enn noen av de engelsktalende studentene. Det viser bare at vi kan når vi vil.

Steve bruker alltid å si at om no negativt skjer (for eksempel å være blakk som en kirkerotte) må man alltid, alltid skrive en liste over ting som er positivt med situasjonen og hva man har lært. Dette har jeg lært etter to tøffe år på universitetet i Australia:

  1. Jeg sparer penger der jeg kan. Jeg leser nå på etikettene på butikken for å se hva som har for eksempel billigst kilopris. Jeg flesker til på tilbud, og har mer eller mindre blitt en norsk versjon av en Amerikansk kupongkonge. Kupong-kongen Mari!
  2. Jeg kaster ikke noe. Alt brukes. Her forleden dag lage jeg noen knallgode kjøttfrie kjøttkaker av en halvrotten søtpotet jeg fant i skapet. Magen rumlet, og pengboka var tom, så da må en bruke det en har. Jeg hadde en båt hvitløk, en rotten søtpotet, quinoa, et egg og et glass med curry paste. Resutatet ble faktisk så godt at jeg skal dele oppskriften med dere senere (p.s. dere trenger ikke å bruke en rotten potet!). Jeg kaster ikke en gang skalken av en paprika, for jeg tenker at den kan juices.
  3. Jeg sparer tid på morgenen. Når en ikke har penger til å kjøpe sminke gjør dette baderomsrutinene relativt kjappe. Ansiktskrem har jeg for lengst sluttet med, fordi kokosolje eller jojobaolje er billigere i lengden.
  4. Jeg har blitt en mer bevisst forbruker. Dette har vel ikke bare med økonomi å gjøre, men også at jeg tror sterkt på at alle kan ta et valg om å velge bort produkter som bruker «sweatshops» (i.e. Forever21). Jeg kjøper ikke lengre en topp eller en kjole som «jeg kanskje får bruker for en dag». Jeg har en ny regel nå som jeg har det trangt økonomisk: det er ikke lov til å kjøpe noe nytt med mindre noe går i stykker. For eksempel har jeg ikke lov til å kjøpe nye joggesko, med mindre jeg har hull i skoene mine. Ødelagte skolisser telles ikke, for det kan fikses.
  5. Jeg spiser mer bevisst. Når en til stadighet må passe på hva en bruker penger på er det lettere å velge sunne, gode matvarer som fyller meg opp med energi. Og når en ikke har råd til å spise ute, unngår man en del usunn mat. Jeg har faktisk aldri vært så fornøyd med vekt og kropp som det jeg er nå. Pluss i boka!
  6. Jeg drikker ikke alkohol. Hadde jeg brukt penger på alkohol istedenfor mat ville det vært på tide å tatt en titt i speilet. Uten penger bruker en ikke penger på ting en kan leve foruten. Jeg synes faktisk det har vært digg å vært uten alkohol det semesteret her. Jeg har ikke kastet bort en eneste dag på «kuppelhau» og konsentrasjonen er på topp!
  7. Det er karakterbyggende. Jeg er vant til å være en av de flinkeste elevene. Jeg har alltid vært en av de flinkeste elevene. Jeg er vant til å være god i jobben min, score godt på alle tester, framføre et foredrag på strakarm uten å være nervøs. God i det meste, best i alt annet. Jeg tror nok jeg hadde en lett diagnose av «flink pike-syndromet». Fikk jeg ikke toppkarakter var jeg skuffet. Vel, for å si det sånn har «flink pike-syndromet» mitt fått kjørt seg her i Australia. Jeg er dårlig i mye, og suger på annet. Jeg har strøket på to fag, jeg var så nervøs før mitt første engelske foredrag at stemmen min sprakk. Her forleden dag fikk jeg 4 av 40 riktige på en test i økonomiskstatistikk. Og det var en test jeg hadde studert mye for. Så hva kan jeg si? Flink pike-syndromet gikk rett i dass, og jeg tror det var veldig sunt for meg. En trenger ikke å være best. Alt en trenger er å gjøre sitt beste. Det tok meg noen år å innse dette, gitt.
  8. Jeg har fått baller. Nå snakker jeg ikke om det mannlige kjønnsorgan (i.e. kjønnsskifte som Bruce Jenner), men metaforiske baller. Jeg har fått mer «guts» og «drive». Noe som kanskje ikke er så rart når en er utenfor komfortsonen sin 24/7. Siden jeg ikke har penger må jeg nå tørre å spørre om ting. Om ting som jeg ellers ikke ville vært komfortabel å spørre om. Jeg brukte aldri å være en jente som spurte om å få noe til rabattert pris, mens nå pruter jeg like naturlig som en inder på grønnsaksmarked. Jeg har lært å bytte ting mot mine styrker. For eksempel så er jeg er kreativt geni. Markedsføring og salg er noe jeg er god på. I tillegg liker jeg å ta vare på hud og hår, men jeg har ikke råd til å gjøre dette. Så hva gjør jeg da? Jeg går til skjønnhetssalongen jeg ønsker skal utføre behandling på meg, forteller dem at jeg kan hjelpe dem med markedsføring og øking av salg mot at de utfører behandling på meg til en rabattert pris. Dette har ført til masse goder, blant annet har jeg fått gratis aknebehandling (til en total verdi av 6500,-).
  9. Jeg har fått akne. Det er jo egentlig ikke noe å juble over, men som punktet over angående «flink pike-syndromet» har dette vært en fin erfaring fordi jeg har lært meg at det går ant å like seg selv, og bli likt av andre, selv om huden går rett vest og en ikke føler seg fin. Ikke bare er jeg dum, jeg har blitt stygg og! Neida, det var en spøk, men dere skjønner sikker hva jeg mener. En føler seg liksom ikke så fin når en plutselig strever med noe en ikke brukte å streve med før. Jeg alltid vært heldig med ren hud. Da jeg var yngre var jeg veldig opptatt av utseende. Flaks at jeg fikk akne i en alder av 23 og ikke 13! Jeg ser meg fortsatt i speilet på en dårlig dag og rynker på nesen over huden min, men jeg har forstått at liver er mer enn bare utseende.
  10. Til syvende og sist har jeg fortsatt familien min og kjæresten min. Jeg har noen som støtter meg, tror på meg og som er glad i meg. Og til syvende og sist er det alt som teller. «In the end we all want the same. To love and to be loved«.

acne before 1

Så ville jeg gjort det igjen? Å studere i utlandet, mener jeg. Jepp. Absolutt. Jeg ville ikke vært den reflekterte og bevisste personen jeg er i dag om det ikke hadde vært for disse erfaringene. Om jeg ville valgt det samme universitetet tror jeg ikke. UWA har tidligere vært kjent som et prestisjeuniversitet med høyt snitt og de beste studentene, og har derfor høyere studieavgifter enn de andre universitetene i staten. Jeg var ikke klar over disse forskjellene da jeg startet her, og for å være helt ærlig tror jeg ikke tittelen «prestisjeuniversitet» går utover statens grenser, så den tittelen teller ikke særlig mye allikevel. Erfaringen en får fra å studere i utlandet er uvurderlig, fordi du utfordrer deg selv, studerer på et annet språk, jobber med mennesker fra hele verden og får en innsikt og livserfaring en kun kan oppleve når en velger å være utenfor komfortsonen sin, men den erfaringen er ikke bare tildelt UWA. Den erfaringen kan du få fra hvor som helst, så lenge du tørr å bevege deg utenfor hvor du er komfortabel.

anita roddick quote

Så får jeg bare trøste meg med at enten så går det bra, eller så går det over. Og at å erfare det jeg erfarer nå kommer til å gjøre meg bedre rustet til å starte opp eget firma når den tid kommer. Å ikke gi opp eller knekke sammen når ting er vanskelig, enten om det er stress eller økonomi, er hva som gjør en god leder og entreprenør synes jeg. Så får jeg bare bruke det som motivasjon for dager som denne 🙂

longweekend southwest

Sol i øynene, sand mellom tærne og en gammel stråhatt. Det er heldigvis gratis å kose seg med kjæreste og familie.

 

 

Advertisements
This entry was posted in: Coaching, Hverdag

av

Mitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad trønderjente som bor i Australia, nærmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg på fritiden gjør det jeg elsker mest av alt; å reise, lage mat, danse og å drive med håndarbeid. Når jeg er på mitt lykkeligste er det enten på nye eventyr, på kjøkkenet eller å drive med noe kreativt. Om det er å tegne, fotografere, male eller strikke har ikke så mye å si, så lenge det er noe jeg skaper. På denne bloggen ønsker jeg å dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i løpet av årene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg håper jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning! :-)

8 Comments

  1. aaah, ingen tvil om at du faar sagt det, Mari!!!!! Og godt jobba, du e et unikum og det e saa inspirerende aa les kordan du takle enn slik utfordrende kvardag!

    Sjoel sitt ae og i Alaska no, etter et aar paa utveksling, saa fekk ae mae liksaagodt research assistantship her og. angre ikke et sekund sjoel om ae leve fra loenning t loenning og maa spoerre heim om hjelp og – det ska betales tebake saa fort ae kan. Det e godt aa les vi e flere og alt ae har laert fra aa vaer her villa ae aldri vaert foruten, som du si. Staa paa videre!

    Karina

    • Karina, din skjønne due! :* Tusen takk for hyggelig kommentar. Så utrolig spennende å høre at du er i Alaska og at du fikk deg research assistantship! KNALLBRA!!!:D Jeg må nok følge med på bloggen din, for dette hørtes spennende ut 🙂

  2. Dette kunne jeg kjenne meg igjen i! Studerte selv på UWA i 2006-2008, og var nødt til å jobbe ved siden av for å få det til å gå rundt.. Det gikk selvfølgelig litt utover studiene, men alternativet var å dra hjem. 😉 Jobbet som pizzabud i Fremantle og på bensinstasjon sør for Cottesloe!

    Nyt tiden du har igjen, det er så verdt det (selv om det koster!) 😀

    • Tusen takk for hyggelig kommentar, Ane! 🙂 Ja, du har så rett. Slitet er verdt det allikevel! Men skal innrømme det skal bli godt å få graduate-hatten på hue og starte å tjene penger fulltids igjen! 😉

  3. Valen says

    For et inspirerende innlegg. Jeg har også tenkt å studere i Australia, så det var nyttig å lese om din erfaring. Først hadde jeg tenkt å studere ved UNSW, siden det er et prestisjeuniversitet. Problemet er at prisen er ca. 38 440 AUD, og denne prisen vil mest sannsynlig øke hvert år. I tillegg vil ikke lånet fra lånekassen dekke hele beløpet, noe som betyr at ca. 40 000 kr må komme fra min egen lomme hvert år. Det blir alt for mye. Nå har jeg ombestemt meg og vil studere ved the University som Newcastle, som koster nesten halvparten av prisen ved UNSW. Dette er ikke et prestisjeuniversitet, men jeg har gjort mye research og hører for det meste bare positive ting om universitetet. I tillegg er det billigere å bo i Newcastle enn i Sydney, noe som er et stort pluss.

    • Hei Valen! Tusen takk for hyggelig kommentar. Jeg er glad å høre at innlegget kom til nytte. Prestisjeuniversitet er ikke hva de en gang var. Bare se i USA f.eks. hvor noen av «underdog» universitetene har hatt fantastiske resultater og skapt noen ekstraordinære graduates.

      Bare det å ha studert i utlandet over lengre tid ser bra ut på CV’n. Presitsjeuniversitet eller ei. Det viser at du har guts, bein i nesa og tørr å trø utenfor komfortsonen din. Masse lykke til!! 🙂

  4. Ja, dette er sunn fornuft, og med det mener jeg det gode, sterke eksemplet du er for både jenter og gutter på hvordan man kan tenke på seg selv og sine egenskaper selv om alt ikke alltid går like rett fram! 😀 Vis aknen med overlegg ja, det er så bra, hahaha! Kjør på 😀

    Mvh Jørund

    • I en lyserosa verden med X antall filter er det forfriende og ikke minst viktig å vise at livet ikke alltid er en dans på roser. Vi er så opptatte av å vise kun det beste ved oss selv og misunne andre «drømmelivet» de har (igjennom sosiale medier), at vi blir helt forskrekka og uvel når vi opplever noe negativt eller når ikke alt går helt som planlagt.

      Tusen takk for at du tok deg tid til å kommentere innlegget mitt, Jørund. Det setter jeg pris på 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s